Ingen barn er like og ingen barn blir født som et blankt ark. Alle er egne personligheter, selv som spedbarn. Man utvikler seg ulikt, har forskjellige energinivåer med mer. Det som er likt, er det at alle barn viser ulike former for reaksjoner etter å ha opplevd traumer. Det gjelder både enkeltstående hendelser og komplekse traumer.
Å oppdage endret adferd hos egne barn
Som foreldre så skal en jo følge med på barna sine og ta de nødvendige skritt hvis en oppdager reaksjonsmønstre hos barna som ikke har vært der tidligere. Man kjenner egne barn og plukker som regel raskt opp hvis en merker endringer i adferden. Noen ganger er man for tett på barna og klarer ikke alltid sette fingeren på hva det er som er annerledes.
I en hektisk hverdag så er det naturlig å bortforklare enkelthendelser med naturlige årsaker. Foreldres verste frykt er jo at barna skal ha gjennomgått traumer. Hvorfor barnet virker nedfor kan ha sin naturlige forklaring og barnet kan ha en mer tydelig endret adferd utenfor hjemmet.
Å arbeide med barn
I dagens samfunn så har barn mange flere voksenpersoner og omsorgspersoner rundt seg enn kun barnets foreldre. Alle voksenpersoner i barnets liv skal observere og reagere hvis barnet endrer adferd. Det er derfor viktig at de som jobber med barn og ungdom kan gjenkjenne det som regnes for typiske kjennetegn på traumer.
Dette er for eksempel ansatte i:
- Skole og barnehager
- Barnevern
- Sosialetater
- Helsevesen
- Gjerne også ansatte i fritidsklubber, trenere og lignende
Dramatiske hendelser i barns liv
Alle bør forstå og ha kjennskap til at livshendelser som kan oppfattes som dramatiske, kan forårsake traumer for barn. Barn kan traumatiseres av de samme tingene som voksne, men barn kan også få traumer av ting vi som voksne ikke reagerer på. Hva som traumatiserer et barn, avhenger også av barnets alder. Barn i visse aldersgrupper har ikke den samme virkelighetsoppfatningen og kan dermed traumatiseres av ting som eldre barn ikke får traumer av.
- Enkeltstående traumer
- Komplekse traumer som består av gjentatte traumer og oftest i nære relasjoner
Enkeltstående traumer kan påvirke et barn i stor grad og føre til kraftige reaksjoner i ettertid. Komplekse traumer er som regel mer skadelig i lengden og ofte mer dyptgående. Enkeltstående traumer kan komme av en bilulykke, et overgrep eller for eksempel en opplevelse som oppfattes som skremmende.
Komplekse traumer er ofte et resultat av langvarig omsorgssvikt eller gjentatte overgrep av en eller flere i barnets umiddelbare nærhet.
Barns behov
Ethvert barn trenger stabilitet og kjærlige omsorgsfulle omsorgspersoner og miljøer for å oppnå normal utvikling. Barn er som svamper og tar til seg det som skjer rundt dem. De er meget sensitive overfor ting som:
- Vold i hjemmet
- Vitne til vold og voldshandlinger mellom nære relasjoner
- Omsorgssvikt
- Overgrep
- Mangelfull emosjonell støtte og omsorg fra voksne i barnets nærhet
I tillegg til å være svært sensitive for omgivelsene sine, så er barn født med en egen tiltrekning mot tilknytning. De er meget tilpasningsdyktige og forsøker å tilpasse seg den situasjonen de er i uavhengig om situasjonen er positiv eller negativ. Man ser at mange barn forsøker å gi livssituasjonen sin en form for mening og tar på seg selv skylden for den omsorgssvikten de befinner seg i.
Ofte så klarer ikke barn å forstå hele bildet av det som forårsaker traumer, og de lever i en konstant fornemmelse av fare og overlevelse.
Tegn på at et barn lever med traumer
Når et barn opplever og lever med følelsen av kontinuerlig fare, så ser man ofte at barnets sentralnervesystem har unormal aktivitet.
- Overaktivering
Dette vil en se med barn som viser kroppslig uro med en medfølgende impulsivitet. Andre ting en også kan observere er rastløshet og aggresjon. Det er selvsagt ikke nok å se et barn som kan oppfattes som «hyper», og dermed konstatere at dette barnet har traumer. Hyperaktivitet er et av tegnene man kan se, men ikke alltid.
- Underaktivering
Det motsatte av overaktivering er når barn reagerer med påfallende apati. De kan virke likegyldige, flate og oppfattes som følelsesløse og numne. Noen kan si at det virker som de til stadig faller bort i dagdrømmer eller at man opplever et fravær av kontakt. Underaktivering av barn som lider av traumer kan få konsekvenser i utvikling av selve hjernen. Det kan bli vanskelig for disse barna å ta til seg ny læring. Konsentrasjonsevnen og hukommelsen kan også lide.
Traumer lagres annerledes enn vanlige minner
Traumatiske hendelser og traumer lagres i hjernen på en annen måte enn vanlige minner. Slike minner som kommer av traumer kan utløses av fornemmelser, lukter, berøring, lyder med mer. Det kan derfor være vanskelig å sette ord på hva som forårsaker det og bringer minnene fra traumer til overflaten.
Å gjenoppleve traumer er som regel svært smertefullt, virkelighetsnært og intenst. Mange barn, unge og voksne søker til lindring i form av misbruk og selvskading. For ungdom og voksne kan det være snakk om alkohol og narkotika eller fysisk selvskading. Barn kan også ty til fysisk selvskading, og misbruk av blant annet mat.
Forsøk på å kontrollere det en kan
Mange barn som for eksempel lever med traumer etter seksuelle misbruk, tyr til mat. De kan ikke kontrollere hva som skjer rundt dem, men de kan styre hva de spiser og når. Noen nekter seg selv mat og utvikler spiseforstyrrelser som Anorexia. Andre tyr til overspising da maten blir en trøst. Mat blir en konstant variabel i livet til disse barna med traumer.
